I går spilte Andebus gutter 16 kamp mot Søgne på Kragerø Stadion. Det var en kamp i Adidas cup, hvor lagene møtes ca. på halvveien for å redusere reisebelastningen. Så dette var vår hjemmekamp, i Kragerø, og hvor vi skaffet dommer til kampen. Lite viste vi da vi kontaktet Jan Kjell Johansen, og spurte om han kunne dømme. Han var positiv med en gang, og svarte: «Ja, det vil jeg gjerne».

Jan Kjell var en hyggelig kar, og han fortalte velvillig om alle de gode lagene han hadde dømt, Barcelona, Manchester City m.fl., og noen mindre gode lag som Liverpool.

Det viste seg at han nå mangler 30 kamper før ha har dømt 5000 kamper som er hans mål. Han fyller 80 år i august.

Her er en artikkel hentet fra TA.

Av: Ole Martin Møllerstad Publisert: 2/11-22

Det er fire år siden han fikk den rørende beskjeden. Nå er Jan Kjell spent før det spesielle møtet

PORSGRUNN: Han har holdt på i 55 år, og blir rørt når han snakker om gutten med det lange håndtrykket. Nå har Jan Kjell Johansen (79) bestemt seg for å hjelpe.

Han startet allerede i 1966. Lite visste Jan Kjell Johansen hvilken reise han skulle få være med på. Eller at barnedåpen til hans førstefødte skulle bli utsatt hele tre ganger på grunn av hobbyen hans.

Det er bare én av mange ting som har blitt litt nedprioritert de siste 55 årene. Familien har nemlig måttet dele ham med en tidkrevende lidenskap.

Alle opplevelsene veier imidlertid opp. Som et helt spesielt møte med en 12 år gammel gutt for fire år siden. Det kommer vi for øvrig tilbake til.

Pengene fristet

Det hele startet med en annonse i avisa. Det var manko på dommere i Telemark på midten av 1960-tallet, og ifølge teksten var det også noen ekstra kroner å tjene. Det var som musikk i ørene til den 23 år gamle breviksmannen.

– Jeg var helt grønn, jeg visste ingenting om fotballdømming. Det var de ekstra pengene som fristet, forteller han.

Han måtte føle seg litt fram i begynnelsen. Som en av de første testene etter at han ble såkalt kretsdommer i 1967, fikk han dømme Breviks a-lag i et par treningskamper på vinteren.

Da var han kanskje i overkant forsiktig.

– Hver gang spillerne ropte på meg, for eksempel at «Jan Kjell, det er corner», så blåste jeg. Jeg gjorde akkurat som de sa. Jeg torde rett og slett ikke gå mot dem, forteller han.

Noen år senere, etter litt erfaring, fikk pipen imidlertid en annen lyd.

– Jeg husker en a-kamp mellom Brevik og Grane Arendal. Det endte med at jeg heiv ut tre Brevik-spillere på grunn av munnbruk. Hjemmelaget avsluttet da kampen med åtte spillere på banen, og tapte. Dagen etter kampen møtte jeg John Fredrik «Tittei» Fosse på byen, husker jeg, og da sa han «Jan Kjell, i går dømte du godt!«.

– Da var jeg blitt en erfaren dommer i deres øyne, smiler han.

Alle de store

Jan Kjell Johansen gjorde rask framgang i dommeryrket. I 1970 ble han såkalt forbundsdommer og var dermed autorisert til å kunne dømme de tre øverste divisjonene i norsk fotball. I 1973 begynte han å dømme i eliteserien (den gang het det 1. divisjon, red.anm.), og var der til og med 1984-sesongen. Den gang byttet dommerteamet på å være hoveddommer og gå på linja.

Jeg har vært på banen sammen med «Drillo», Tom Lund, Åge Hareide, samt spillere som Kjetil Rekdal og Ole Gunnar Solskjær i juniorsammenheng – blant flere. Egentlig de fleste store på den tida, forteller han.

Én av kampene som sitter i, foregikk i Molde. Det var lokalderby mot Aalesund, og Åge Hareide var hjemmelagets kaptein.

– Han og laget lå under med 0–1 til pause, husker jeg. Årsaken var at jeg ikke så en hands som Aalesund scoret på. Molde-spillerne var sinte og jaktet meg hele tiden – uansett hva jeg blåste på – etter det. Da vi gikk inn til pause snakket jeg med Hareide og sa at alle de gode Molde-spillerne virket å konsentrere seg mer om meg, enn om sitt eget spill. Jeg beklaget å ikke sett handsen alle snakket om, men ville at spillerne «hans» skulle fokusere på seg selv. Molde vant til slutt 2–1. Etter kampen sa Hareide: «Jan Kjell, jeg har ennå ikke opplevd en sånn prat med en dommer før som jeg hadde med deg inn til pause, og det skal jeg ta med meg videre».

Jan Kjell Johansen har en haug med historier, både fra toppfotballen og fra lavere divisjoner. «Drillo» som hele tiden ble sparket ned da han var aktiv, siden han var så teknisk av seg, og om da Saihou Sarr ble byttet ut i pausen for Mjøndalen etter råd fra dommer Johansen som mente han var på grensa til å få rødt kort for å kjefte for mye. Etter kampen kom gambieren bort til han og sa: «Du dømte bra – i andre omgang».

Eller da han og dommerteamet i kampen mellom Tromsø og Bodø/Glimt gjorde det såpass bra at Arthur Arntzen, eller «Oluf» om du vil, spanderte middag og drikke på hele gjengen i ishavsbyen etter kampen.

Og om du spør han om hvordan det var å dømme Celtic i europacupen på Celtic Park, foran 45 000 elleville skotter, får du også garantert en god latter.

Telte til ti

Jan Kjell kunne holdt på i mange timer. Historiene er mange, og de er gode. Noe av det mest absurde var under en kamp mellom Åmdal/Tokke og Seljord i 6. divisjon. Åmdal/Tokke hadde en liten, kvikk østeuropeer på laget som Seljord-gutta slet med å håndtere. Derfor ble han til stadighet sparket ned.

Og etter hvert begynte det å bli litt mye for terrieren.

Da startet munnbruken.

– Jeg sa til ham at «du må la meg få lov til å ta meg av bestrafningen når Seljord-spillerne tar deg», og fulgte opp med et råd om at han burde begynne å telle til ti når han ble tatt, for etter det var jeg på plass for å hjelpe ham. «Er det lov å telle i Norge?«, spurte han. «Ja», sa jeg.

– Like før pause ble han tatt på nytt og det begynte å koke igjen. Da reiste han seg opp, med masse folk på tribunene, og ropte så høyt han kunne: «2!, 4!, 6!, 8!, 10!»

– Så fiket han til Seljord-spilleren.

– Da ble det mye latter. Også fra han som ble slått, ler Johansen som fikk Seljord-ledelsen til å godta at terrieren ikke fikk rødt kort for slaget.

Han kunne jo ikke det, med alt det gode humøret ute på banen.

Kan bli «bestefar»

Fotballen kan gi deg mange gode opplevelser og historier. Men også noen du ikke forventer. Én av dem skjedde for fire år siden, og utviklet seg senere sist sommer.

– Jeg dømte Odd G12 mot et annet lag (anonymisert, red.anm.), og etter kampen skulle alle takke for kampen. En av motstanderlagets spillere ville imidlertid ikke slippe hånden min og jeg tenkte «hva er det nå da?«. Da sa han plutselig: «Dommer, takk for kampen. Du dømte godt. Og vet du hva, dommer? Jeg skulle ønske du var bestefaren min.»

– Da ble jeg litt rar, husker jeg, litt rørt. Det eneste jeg sa var at: «Du var en god spiller i dag, lykke til videre».

I sommer, i en alder av 78 år, var Jan Kjell Johansen på plass på Kjølnes for å dømme under Fjordline Cup. Tilfeldighetene skulle ha det til at han på nytt skulle dømme dette laget.

– Det var fire år siden sist, og jeg husket ikke denne gutten. Men han husket meg. Etter kampen kom han bort og sa: «Hei, dommer. Takk for sist». Han holdt meg lenge i hånda da også, og sa: «Jeg har fortsatt ikke noen bestefar, jeg».

– Det viste seg at gutten bare har en mamma, og at de er alene sammen. Derfor har jeg og konen min invitert han og moren til Sjøloftet her i Brevik for en pizza og en prat. Det skal vi få til i løpet av kort tid. Så får vi se hva det blir til.

– Kan vi engasjere oss litt og støtte opp, er det bare fint, sier Jan Kjell Johansen.

Tydelig rørt.

Vil ikke gi seg

I august neste år fyller Jan Kjell Johansen 80 år. Men han har likevel ingen planer om å gi seg som dommer.

– For meg handler dømmingen om to ting. Først og fremst er det godt for hodet å gå inn i den bobla. Hodet og beina fungerer også fortsatt, og jeg holder meg i form med dømmingen. Også tror jeg det er viktig å ha noe å glede seg til i hverdagen, sier han.

Han har altså dømt fotball i 55 år. I håndball har han «bare» 33. Ifølge han selv, har han nå passert 4800 kamper i fotball og håndball kombinert.

– Målet mitt, hvis jeg orker én sesong til, er å nå 5000 kamper. På den måten har jeg noe å strekke meg etter, sier mannen som trolig er den eldste aktive dommeren fra Telemark.

– Du angrer ikke på at du slo til på den annonsen i 1966?

– Da jeg traff konen min, Thoril, sa jeg at hun kom til å ha en konkurrent i dømmingen og at jeg ville bruke tid på det ved siden av familielivet. Det fikk jeg lov til. Men det har jo blitt noen uoverensstemmelser enkelte ganger, det har det, smiler han.

– Barnedåpen til hun førstefødte måtte vi utsette tre ganger på grunn av at jeg skulle ut og dømme.

– Da sa hun: «Nå er det slutt», ler Jan Kjell Johansen.