Andebu IL

Andebu Idrettslag ble stiftet 6. Februar 1919 ( Het da Andebu Skiklubb) I starten bestod klubben av en sommeridrettsgruppe og en vinteridrettsgruppe. Idag er vi er et fleridrettslag med Fotball, Ski, Friidrett og Orientering.

Leder i idrettslaget: Gunnbjørn Tangen, telefonnummer:  913 07 871

 

Andebu Idrettslag - hele historien.

Initiativtakere til stiftelsen av laget var Knut Tveitan, Helge Wåle og Kristian T. Møyland. På et møte som ble holdt 6. februar 1919 ble det vedtatt å stifte Andebu Skiklubb, og det ble fastsatt lover, hvoretter det skulle drives både med langrenn og skihopping. Knut Tveitan, som tidligere hadde ledet Kodal Idrettslag, ble første formann, og øvrige styremedlemmer ble Helge Wåle, Henrik Wegger og Abraham Møyland. Laget hadde i 1919, 58 medlemmer.

De første hopprennene ble holdt i Vålebakken, hvor det ble bygd stillas alt i 1919. I førstningen fikk svært mange av deltakerne premie; ved et av de første rennene var det 42 deltakere, hvorav 27 fikk premie! Det var gjerne 4 hopp, et prøvehopp, så to «ordinære» og til slutt «lengst stående». Det siste var særlig populært, der gjaldt det å strekke seg så langt som mulig uten hensyn til stil, bare en holdt seg på bena. Publikumstilslutningen var også stor, ved et renn i Vålebakken var det 2—300 tilskuere. I 1920 ble det bygd nytt stillas og hoppet flyttet og gjort høyere. Det ble hoppet opptil 24 m i Vålebakken, men man fant snart ut at bakken var for liten. I 1921 ble hopprennene flyttet til Møyland-bakken, hvor Thorvald Møyland hadde gitt fri grunn. I 1923 ble det også bygd stillas, og hopplengden økte til over 30 meter. Som en kuriositet kan nevnes at i 1927 og 1930 ble det arrangert sparkstøttingsløp på Askjemvannet. I 1932 ble det bygd nytt stillas i Møylandbakken, og i de følgende år ble bakken ytterligere utbedret.

Omkring 1930 hadde skiklubben en vanskelig periode, bl. a. fordi det en rekke år var lite snø, og dessuten var mange ungdommer ute på hvalfangst. Men interessen tok seg opp igjen fra midt på 30-tallet.

Skiklubben hadde mange fester i forbindelse med skirenn og premieutdelinger. Senere ble det også arrangert dansefester, basarer, markeder o. a. for å styrke finansene.

Etter hvert ble interessen vakt også for andre idrettsgrener, og i 1934 gikk skiklubben inn i det nyopprettede Andebu Idrettslag. Man fikk nå en sommeridrettsgruppe og en vinteridrettsgruppe, og i 1936 ble det kjøpt grunn til idrettsplass på sletta nedunder Møylandbakken. Samme år fikk laget egen friidrettsgruppe og egen fotballgruppe, som i 1939 ble innmeldt i fotballkretsen. Prøver til svømmeknappen ble boldt i Askjemvannet, og svømme- og livredningskurs ble arrangert samme sted.

Fra slutten av 1939 til frigjøringa var arbeidet i laget innstilt. Men i juni 1945 var virksomheten i gang igjen. Arbeidet med å få i stand en tidsmessig idrettsplass ble forsert, en håndballgruppe ble opprettet, og Fredsmarsjen arrangert med 300 deltakere. Meget arbeid ble nedlagt både i skibakken og på Møylandsletta.

Etter en svak periode i 50-åra økte aktiviteten igjen fra ca. 1960. I 1962 satte man i gang svømmekurs i Stålerødvannet; på det første kurset var det 54 påmeldte. Året etter ble det startet en orienteringsgruppe. Det ble tatt et krafttak så idrettsbanen kom i skikkelig stand, og det ble reist omkledningsskur. Nye tiltak er gjennomført i de seneste åra.

Når det gjelder gode idrettsprestasjoner av lagsmedlemmene, kan vi selvsagt ikke gå særlig mye i detalj. Fra den første tiden huskes bl. a. skihoppere som Knut Tveitan, Hans Wåle, Arthur Torp og Henrik Wegger. Men Andebus læremestre i skisporten var brødrene Oskar og Alfred Smedsrød (opprinnelig fra Toten). Senere overtok i skibakken Erling E. Askjem, Ole Holt, Helge Gravdal og Leif Gjermundrød. I langrennsløypa utmerket seg før krigen bl. a. Rolf Borgen og Eilif Randa, og etter krigen Jon Sommerstad, Nils Møyland og Torbjørn Holt. Og ikke å forglemme Solveig Trolldalen (Bjørnstad), som åpnet mange kretsrenn i Møylandbakken. En gang var det til og med parhopp av Solveig Trolldalen og Kolbjørn Hotvedt.

Etter krigen hadde laget også dyktige friidrettsfolk. Blant dem kan nevnes Jon Hotvedt, Arne Hotvedt, Alfhild Hotvedt, Kristian Lakskjønn og Irene Skaug. Håndballjentene hevdet seg også godt i en årrekke. Fotball har likeledes vært en populær idrettsgren i laget.

Denne oversikten er stort sett laget på grunnlag av den beretning som ble utgitt til 50-årsjubileet i 1969.